Sider

fredag 21. februar 2014

Livsfase: Hyttehysteri!

Hytte med stor H. På fjellet, men hvilket fjell? Det som ligger 45 minutter unna, og ikke alltid har snø( sånn som i år, da det er barmarksføre der). Eller det som er litt lenger unna, ganske snøsikkert, men på vestlandssida av fjellene( les mye vind og uvær)? Eller det du må kjøre 3 timer + for å komme til, inkludert passasje av en fjellovergang med mulig kolonnekjøring. Da med østlandsklima, snø og "garantert" flotte forhold.

Gammel hytte med snurredass, nyere leilighet med alle fasiliteter, eller tomt og bygge selv? Ett prisspørsmål selvfølgelig, men for en som liker gjenbruk og gamle ting heller det nok mer mot det første. Dog ikke for primitivt.

Hvor langt unna kan man tillate at vinterparkeringen ligger når man har tre unger i "bagasjen". Vil jo ikke ligge helt ved veien heller.......

Livet går i faser, og det som forundrer meg er at vi (nesten) alle sammen gjennomgår de samme fasene. Først var det bryllup der hele verden kretset rundt den rette kjolen( dog helt lik alle andre som giftet seg det året, så ikke så unik allikevel), brudebuketten, gjestelister og lokale.



 Når det "hysteriet" hadde lagt seg ble det barn. Man meldte seg på alle verdens forum på nettet, handlet inn alt på "må ha"-listene som om ikke det kom til å være mulig å handle igjen de kommende 10 år.Vippestol, bæresele, krabbeteppe, voksipose, nøstebarndress osv., osv....



Så var det hus. Den nitidige jakten på det rette objektet å tilbringe de kommende årene i. Og når det var funnet, så ble det "interiørjaget". Rive ned, bygge opp, male , flise ........, og dekorere. Hvilken tapet????? Hva for ett gulv???? Hviklen farge på veggene??? Helt hvit? Hvit med en dråpe gult?En dråpe grått, eller kanskje brunt????I den forbindelse begynte fruU å blogge.

Og nå er det altså hyttehysteriet som har slått inn hos fruU. Faktisk fant vi drømmehytta før jul. For å komme på visning kjørte vi av veien med 3 barn i baksetet ( skremmende opplevelse på såpeglatte veier), måtte snu og ta toget opp. Budrunden tok en hel dag, og vi stod igjen med det høyeste budet. Jubelen stod i taket, og fru U rakk å kjøpe en lysestake til å ha på den nye hytta, før megler ringte opp igjen og sa at selger heller ville selge til nummer 2 på lista. Og da ikke til den prisen nummer 2 hadde stoppet på, men ytterligere 25000 over oss. Og vi fikk ikke mulighet til å by mer.....

Veldig merkelig. FruU gikk raskt fra tak til kjeller. Har ennå ikke funnet ut om dette var avtalt spill mellom megler og selger, en måte å presse prisen ett lite hakk til opp på, eller om det var avtalt at de andre skulle få kjøpe uansett etter at hytta var prøvet i markedet. ..... Det får vi nok aldri svar på. Siden det har det vært tørke på gode objekter. Og ambivalensen har slått inn igjen.

Uansett kan man jo drømme seg bort i interiørdetaljer til luftslottet. Men man trenger kanskje ikke kjøpe inn noen flere lysestaker eller annet krimskrams før papirene er signert. Sint fruU har slått seg til ro med at det kan bli lenge til, og er glad for at bekymringene for øyeblikket er av denne kaliber, og ikke større( bank i bordet).



På ønskelisten står servise fra Royal Copenhagen, Pute fra ByNord og ett par Mugtailkopper til telys.

 

2 kommentarer:

  1. Tør nesten ikke si det, men det var omtrent sånn vi fikk huset vårt... Vi var nr to, men eier ville heller selge til oss en til han som bød mest. Dog var det jo fordi han var en eplehageutbygger og vi var et par i etableringsfasen og selger var i slekt med naboene.. Men det er altså lov å selge til hvem man vil.

    Ellers synes jo jeg at hele familien U burde anskaffe en diger hytte midt mellom Oslo og Bergen, sånn at familien Barbarella kan komme på besøk!! Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det vurderes seriøst Barbarella.

      Slett

Takker og bukker hvis du vil legge igjen ett hint om at du har vært innom.