Endelig, etter 6 år har jeg klart å gjøre ferdig denne ullbuksa.
Den ble begynt på av min mor for over 6 år siden. Hun kom ikke lenger, da det gjenstod en fot var hun for syk til å prioritere å fullføre den.
Så har den blitt liggende i ett skap frem til for ett par år siden. Da orket jeg endelig å ta den frem. Tok den med til Bergen for å gjøre den ferdig, da jeg jo nå har to barn som kunne ha glede av den.
Ennå vekket det mange følelser å begynne å strikke på den, men for ett par uker siden tok jeg mot til meg og kjøpte ett nøste garn.
Her er resultatet.
Den ble passende til minstemann, og passer perfekt til mariusgenseren. Har ikke lykkes i å fotografere han i begge sammen, da det er en bestemt liten mann.Uansett, veldig glad for å ha klart å gjøre den ferdig, og det er et veldig koselig minne etter min mor.
��
SvarSlettJeg prøvde å legge igjen ett hjerte til deg ovenfor. Har hatt akkurat samme situasjon, men ba en venninne strikke ferdig for meg. En nydelig genser som begge barna kommer til å bruke etter tur.
SvarSlettFint å ferdigstille noe mormor påbegynte. Koselig for barna, og sunt for oss sørgende døtre.
Så nydelig kjære FruU. Varme gode ullbuksen som mormor har strikket på. Så godt at tok den frem og gjorde den ferdig, selv om det nok var vanskelig. Varme klemmer
SvarSlettJa tenker det må ha vært spesielt å strikke den ferdig. Den ble fin. Tenkte å begynne på en lignende selv til tassen min nå som vinteren setter inn.
SvarSlettVeronica :-)