Min favoritt :utfordring hos Anettes Hus

 Til min store glede fant jeg i dag ut at Anettes Hus igjen har en utfordring gående.

Denne gangen er det MIN FAVORITT som er tema. Dette kan være ett møbel, en gjenstand eller en detalj.

For meg har valget stått mellom papirkunsten til Rie Elise Larsen, som er veldig sjarmerende der det henger på trollhasselen min i stua. 

Eller:

Hjorte-geviret vårt fra Rica. Og da falt altså valget på geviret. dette henger i den ganske store innergangen vår, og vokter døren inn til kjøkkenet. En herlig , fargesprakende kreasjon, som ble kjøpt litt på impuls på Berthas Oldebarn for en tid tilbake. Faktisk var jeg så i tvilom den kom til å falle i god jord hos gemalen, at jeg måtte deponere på den. Men hjorten fikk bli den, og mange komplemanger får vi for den.

 

Fargerik, men dus kurv!

Forrige helg var jeg innom Europris for å kjøpe noen plastkasser til vaskerommet. De fant jeg ikke, men på vei ut kom jeg over disse herlige kurvene. Akkurat rett fargeskala for Mikkel sitt rom. Da jeg ikke er av den impulsive typen, og det satt to hissige smågutter og en utålmodig litt større en og ventet ute i bilen, så ble det selvsagt ikke noe handel den dagen. Men kurven lå i tankene helt til i går,da jeg endelig fikk anledning til å hente meg en slik. Og, den var faktisk finere enn forventet. I dag er den fylt med kosedyr, så får vi se hva den skal romme etter hvert.

Små kupp kan forandre en hel dag. Humøret på topp, trots nylig gjennomgått omgangssyke.

He, he. God helg til de som måtte stikke innom bloggen.

Yokkapalme med tilbehør

                                 

Yokkapalmen er den blomsten som har holdt ut lengst i min vinduskarm. Den tåler både varme og kulde,drukning og ørkentilstander. Her er den dekorert med en strikket sjiraff som var festet på de nydelige blomstene vi fikk av Hedvig med family når Mikkel kom til verden . Selv om buketten tok kvelden for over ett år siden, har sjiraffen funnet seg godt tilrette i stua.

NIB-utfordring: Kjøkken!

Merkelig nok så er det sånn at kjøkkenet er det rommet vi har pusset minst opp etter vi flyttet inn, men likevel ett av rommene jeg trives best med. Her er det HTH-kjøkken fra begynnelsen av åttitallet, med kun noen modifiseringer av håndtakene. Dessuten lagt på ny benkeplate i heltre. Skiftet flisene over kjøkkenbenken, bare fordi jeg er så glad i sjakkruter, og fått inn en ny vifte.

Filosofien med å gjøre minst mulig med kjøkkenet nå, er at gutta kan få boltre seg litt. Når ikke alt er nytt, så slipper vi : Nei, nei, nei hele tiden.

Har heller lagt vekt på å freshe opp med litt detaljer. ett eksempel er kjøleskapet, som er dekorert med stickers fra Panduro ( øverst).Herlige flamingoer.

Brødboksen er fra Alessi, og veldig dekorativ synes nå jeg. På krana henger en av de egendesignede kjøkkenklutene.

Bord og stoler er arvegods fra mitt barndomshjem, skikkelig 50-talls, men god standard.Over henger en industrilampe.

Colaskiltet kjøpte jeg på kongresstur til Wien.

Den gamle krakken som er frisket opp med decoupage er flittig i bruk når små hender skal vaskes.

Kjøkkenet er mao gammelt, men kommer ikke til å få noe utskiftning med det første. Vi trives som det er, rett og slett.

Melder oss med dette på i  NIBsin utfordring denne mnd.

Skatter til barnerommet

Jeg og de to småttisene har tilbragt vinterferien i Tønsberg, hos min pappa. Det skal innrømmes at det er en utfordring å ta seg over fjellet alene med to små, men det veies opp av å se at de koser seg med miljøskifte, bestefar, og nye lekekamerater. 

Som hver gang jeg er i barndomshjemmet, så fant jeg også denne gangen noe litt ekstra kuuuult å ta med tilbake. Både fordi jeg elsker 70-tallet, og min egen barndom, og fordi min far synes det er ekstra kjekt når jeg kan ha brukt fr noe hjemmefra, så gleder dette meg veldig. 

Denne gangen ble det min gamle Ludvig sparebøsse fra Sem Sparebank ( lagt ned for mange mange år siden). Det var ekstra kuuult, da jeg i lang tid har vært på utkikk etter den perfekte sparebøsse, uten å treffe blink.

Videre står kardemommeby høyt i kurs her om dagen , etter at jeg og Vetle var og så den forestillingen på lokalteateret her for noen mnd siden. Og, i Tønsberg hadde vi boken, riktignok helt lik den vi får kjøpt 

i dag, men den er velbrukt av meg som liten.

Ellers måtte jeg bare ta med ett bilde av den fine vimpelrekken jeg kjøpte på Kremmerhuset i dag, nå innstallert på Mikkel sitt rom.

Årets første, og kanskje siste skitur.

I går fikk vi plutselig ånden over oss, og ville finne snø. Valgte selvfølgelig den mildeste dagen som har vært de siste 3 månedene, og kledde oss som om det skulle vært 20 minusgrader. Først gikk turen til Nattlandsfjellet. Der var det bare holke og is, så ikke noe vits i å spenne på seg ski. Litt molefunkne kjørte vi mot Totland. Håpet sank på veien, da det var bart så langt øyet kunne se. Men når vi begynte å snirkle oss oppover i fjellet ble det faktisk hvitere og hvitere. Og , når vi kom fram var det virkelig ingen som kunne klage på føret.
Poden var overraskende flink til å gå på ski ( med juiceboks som lokkemiddel), med tanke på at han bare så vidt hadde hatt skia på seg en gang da han var atten måneder. Mor og far stolte som høne og hane.
Anurakken og buksa er forresten arvegods fra jeg var liten. Og ikke så rent stilig må jeg selv si.
Turen fristet til mersmak, men jeg tror det toget er gått for vår del for i år. Satser på neste år da.

Egendesignede navnelapper

I går ankom mine egendesignede navnelapper i posten. Det var en stor dag. Nå får nemlig mine håndarbeider ett helt personlig preg, og det er jo gøy. Foreløpig har jeg bare "merket" noen vaskekluter og ett av strikkesettene til Mikkel, men i morgen skal jeg stille meg glad og fornøyd ved strykebrettet( ikke ofte) , og gi flere plagg og puter fruU-logo. 

Ble veldig fornøyd med lappene, så får vi se om de holder godt i vask også da.

Disse er bestillt fra Sigurd Hoel, og det var uendelig med bånd, farger og skrift å velge mellom. Kort og grei leveringsfrist også. Kan anbefales.